Solstormer (Realtime)
Utdrag #geopolitikk på X.com
…det kan være interessant å belyse hvor frihandelsdogmet historisk kommer fra (et dogme er en fastlåst oppfatning eller regel som det ikke blir stilt spørsmål ved…) Særlig på 1800-tallet var det britiske imperiet verdens sterkeste industrimakt og tjente derfor på åpne markeder. De presset mange områder med makt for å åpne for handel. Et eksempel er Opiumskrigene mot Kina hvor britene tvang fram frihandel og handelsrettigheter. Frihandel var dermed «fri» først og fremst fordi den sterkeste makten bestemte reglene.
Hovedhensikten var å ikke la land foredle sine egne råvarer, men eksportere råvarene for å dele opp verdikjedene i verdenshandelen. På den måten kan en bl.a. ekstrahere enorme verdier i de ulike stegene fra råvare til ferdig produkt.
Da USA ble selvstendig i 1776 innførte finansministeren Alexander Hamilton toll og statlig støtte for å bygge opp egen industri(proteksjonisme). Lincoln og spesielt McKinley videreførte Hamilton sin strategi med stor suksess. McKinley var hovedarkitekten til at USA ble verdens ledende industrimakt på slutten av 1800 tallet.
Britene aksepterte aldri at kolonien USA løsrev seg fra imperiet, og det tok noen år før de igjen fikk «kontroll» over sin tidligere koloni. Det skjedde først da tollsatsene ble betydelig redusert…wait for it…i 1913. Arkitekten bak opprettelsen av FED var Paul Warburg som representerte internasjonale bankinteresser knyttet til London.
Nå hundre år senere har USA innsett at verden er i ferd med å bli multipolar. Hamilton sin økonomiske politikk er det som må til for å konkurrere med Kina, India og Russland. Forhåpentligvis vil også britene og europerne også innse dette etter hvert.
Utdrag #geopolitikk på X.com
…og Afrika har i tillegg fått både økt geopolitisk og økonomisk interesse de siste årene hovedsakelig pga. kobolt, litium og sjeldne jordarter (viktig for batterier og teknologi). Kolonitiden er over, men fremdeles utøver tidligere europeiske kolonimakter omfattende neoimperialisme i Afrika i form av den regelbaserte verdensordenen (rules based order).
Det som nå er spennende å følge med på er hvordan fremveksten av en multipolar verdensorden har fått USA til å hente frem igjen Alexander Hamilton sin økonomiske politikk (beskyttelsestoll m.m.) fra 1800-tallet. USA ønsker å utvikle sin egen nasjonale industri for å kunne konkurrere mot Kina, Russland og India.
Og Afrika kan som følge av dette få økt selvstyre pga. strategiendringen som innebærer «Primacy of Nations». Britene på sin side kjemper for å opprettholde dagens verdensorden som de mener tjener de best. Hvem som kommer seirende ut av denne «interne» vestlige maktrivaliseringen er for tidlig å si. Men når en ser hvordan andre stormakter er i ferd med å dra i fra vesten både teknologisk og økonomisk, -så heller jeg mot at USA har valgt riktig strategi fremover.
Utdrag #geopolitikk på X.com
2026 blir nok et spennende år for de som er opptatt av geopolitikk. Stormaktsrivaliseringen ser ut til eskalere enda mer enn i fjoråret. Æraen for den regelbaserte verdensordenen er definitivt forbi, og en beveger seg nå mot en multipolar verdensorden. India, Kina, Russland og USA konsoliderer nå sine interessesfærer og det pågår et kappløp om hurtigst mulig å styrke egen nasjonal industri. KI og teknologiutvikling samt tilgang til råvarer er svært viktig når nå stormaktene posisjonerer seg fremover.
Storbritannia med interessesfæren bestående av Samveldet av nasjoner (The Commonwealth) og EU ser ut til fremdeles å tro at etterkrigstidens neoimperalisme fremdeles har en relevans i en multipolar verden. Konsekvensene av denne feilslutningen er potensielt enorme, -og kan på sikt føre til fragmentering av landene i Europa hvor andre stormakter kommer til å dele Europas ressurser seg imellom.
Kampen mellom vestmaktene og østmaktene
Geopolitisk fortsetter den historiske kampen mellom vestmaktene (Storbritannia, USA og deres allierte) og østmaktene (Russland, Kina og deres allierte). Mens Kina og Russland bygger land- og sjøbaserte handelsruter gjennom BRI, forsøker vestmaktene å kontrollere havveier og sikre sine økonomiske og militære interesser globalt. Den globale konkurransen om transportkorridorer, havner og energiresurser er et nytt kapittel i en gammel geopolitisk…
Les mer her!
Ukrainakonflikten
Ukrainakonflikten er en av flere konflikter som er en konsekvens av at en multipolar verdensorden er i emning.
Belt and Road Initiative (BRI) er landforbindelsen som Kina ønsker skal nå Europa. Storbritannia, USA og vesten på sin side støtter Ukraina med sanksjoner og militær hjelp for å hindre den landbaserte
kinesisk-russisk handelsruten. Russlands militære spesialoperasjon har ytterligere tilspisset…
Les mer her!
Venezuela
Alt tyder på at Kina forsøker å innlemme Venezuela i sitt globale infrastrukturprosjekt, Belt and Road Initiative (BRI), særlig gjennom den maritime ruten. En slik tilknytning vil kunne gi Kina strategisk tilgang til havner og handelsruter i Karibia og langs Venezuelas nordkyst – et område som knytter Sør-Amerika direkte til Atlanterhavet.
For Kina kan Venezuela være et naturlig bindeledd mellom Asia og Latin-Amerika, både økonomisk og politisk. Landet sitter på store olje- og naturressurser…
Les mer her!
Afghanistan har mistet sin strategiske betydning
På 1800- og 1900-tallet var Afghanistan svært viktig geopolitisk. Russland og Storbritannia kjempet om kontrollen over landet og dermed kontrollen over Sentral-Asia.
Nå er andre land viktigere siden Kinas Belt and Road Initiative (BRI) forsøker å gå gjennom Kasakhstan, Usbekistan, Turkmenistan og Iran.
Afghanistan har mistet sin strategiske betydning, fordi ingen større handels- eller energiruter må passere gjennom landet.
