Kortnytt

 


20. desember 2025: X dominerer suverent innen nyhetsformidling

X har etablert seg på toppen av listen på Android og iOS når det gjelder nyheter. Plattformen leverer det moderne nyhetskonsumenter etterspør: sanntid, dybde og deltakelse. Nyheter fra hele verden strømmer direkte inn fra primærkilder – journalister på bakken, eksperter innen sine fagfelt, øyenvitner og beslutningstakere. Dette gir brukerne et mer umiddelbart, rått og autentisk bilde av hva som skjer globalt. X er i dag eksempelvis helt essensiell for å forstå stormaktenes geopolitiske strategier.

X er også et arkiv av kunnskap. Plattformen rommer en enorm mengde dybdeartikler, analyser og innsiktsfulle tråder som enkelt kan bookmarkes, tas vare på og leses når det passer. Innhold kan deles videre, diskuteres og videreutvikles i åpne samtaler med andre brukere på X, noe som skaper levende og dynamiske nyhetsdiskusjoner. Med den sannhetssøkende KIen Grok kan man i tillegg umiddelbart faktasjekke nyheter og påstander, og dermed få bedre oversikt og mer presis forståelse. Ikke minst muliggjør kreativiteten i nyhetsformidlingen på X – gjennom tekst, video, bilder og nye formater – at hvem som helst kan bidra. På X blir det tydelig hver dag: Du er media nå.


18. oktober 2025: FN utsatte voteringen 

FN utsatte voteringen om global karbonskatt på skipsfart. Norge hadde i utgangspunktet tenkt å stemme «Ja», og får nå mer tid til å tenkte seg om. Et «Ja» virker lite gjennomtenkt siden Norge historisk, fra Napoleonskrigene til NATO, har vært forankret sikkerhetsmessig i allianse med de maktene som kontrollerer havet.

Geopolitisk pågår det hele tiden en global strid mellom stormaktene (sjømaktene vs landmaktene). Striden har sitt utspring fra kolonitiden helt tilbake til 1500-tallet, og er den underliggende årsaken til mye av det som skjer i verden i dag. Relevant litteratur er Mahan, Mackinder, Brzezinski, Kaplan m.fl.


13. september 2025: Hva skjer med verden? Norge mellom stormaktene. Iver B. Neumann sin siste bok «Hva skjer med verden? Norge mellom stormaktene» intensjon er å gi innsikt i hvordan stormaktene tenker og handler, og Norges rolle mellom USA, Russland, Kina og EU. Hva kan og bør Norge gjøre? Kort oppsummert gir boken en god og strukturell oppsummering av hva konsensus innen geopolitikken er i dag. Og Neumann er nok den personen som best kan gjøre dette. Men spørsmålet er om dette er nok. Dagens geopolitiske realitet vil jeg hevde er mye mer kompleks enn det som kommer frem i boken. Selv om boken er kort, så er det viktig å prioritere temaene etter hva som faktisk betyr noe innen geopolitikk. Eksempelvis blir det for enkelt å hevde at svaret på alle Norges problemer er å melde seg inn i EU, -en union med svært store interne økonomiske og politiske problemer. I tillegg så utelukkes kompleksiteten som ligger i grenselandet mellom stormaktene,- blant annet så er konsekvensen av stormaktsamarbeidet i BRICS lite omtalt. En annen akse som ofte er en blindsone i den norske debatten er betydningen av religion og ideologi for den politiske ledelsen hos stormaktene. Bokens kapitler inneholder ikke noe om hvordan dette i stor grad har en betydning for hvordan stormaktene agerer. Men boken anbefales likevel. Den gir en grunnleggende geopolitisk forståelse av Norges rolle i verden.

13. juli 2024: En sydenferie varer ofte bare i ti dager, -andre ganger kun en uke. Da har en veldig kort tid på seg til å få en fin og gyldenbrun farge uten å bli brent. Ofte er utgangpunktet også at en er ganske blek etter en lang og kald vinter. Det er derfor svært viktig både hva slags solkrem en smører seg med, hvor lenge en skal sole seg og hvordan en skal unngå å bli solbrent.

Les mer her!

1. juli 2024: Grunnloven er den øverste rettskilden i Norge. Og det er § 100 som fastsetter de overordnede rammene for ytringsfriheten i Norge. Det er svært viktig å aldri glemme at for norske borgere har lovteksten i Grunnloven forrang over alle lover og forskrifter i Norge. Også forrang over alle andre internasjonale lover som eksempelvis Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 10 samt alle FN-konvensjonene.

Les mer her!

31. juni 2024: Flere land har den siste tiden rapportert om en økning av andel positive prøver for SARS-CoV-2. I tillegg ser en også en økning av antall sykehusinnleggelser i de samme landene. Denne trenden ser nå ut til å ha kommet til Norge. Folkehelseinstituttet (FHI) nevner i sammendraget for uke 25 at antall sykehusinnleggelser med laboratoriebekreftet covid-19 har vært økende siden uke 16.

Les mer her!

22. juni 2024: Bare 15% av solsystemene i universet har bare en sol/stjerne. Det vanlige er at det finnes to eller flere stjerner som kretser rundt et felles massesenter. Noen mener at vårt solsystem en gang i tiden var et binært system, men at den ene solen etter hvert ble til en «brown dwarf». Der vil si en mellomting mellom en planet og en stjerne som ikke har nok masse til å utløse hydrogenfusjon i kjernen. Det er denne «planeten» som en mener er Nibiru…

Les mer her!

Kjøp alltid klassiske smøreski

Kjøp alltid klassiske smøreski som hovedski for langrenn, og aldri felleski. Felleski bør kun være som et reservepar hvis det eksempelvis regner og det er vanskelig å smøre.

En skitur i innover marka på klassiske smøreski gir en helt fantastisk opplevelse. Og det er lett å få til godt feste. På 90% av skiturene så smører en med bare med blå ekstra. I tillegg gir smøreski svært god gli da overskuddssmørning slites av under skien og dermed etter hvert gir optimal gli.

Felleski derimot burde det nesten vært forbudt å selge. Selv ved normale skiforhold er glien ofte elendig siden fellen sitter fast og subber ofte både foran og bak på skien. Det er kun hvis du har perfekt tilpassede ski samt en meget god skiteknikk at du unngår at felleskien subber. I tillegg glipper også festet oftere med felleski enn med smøreski. Dette skyldes at felleski må være stivere siden fellen bygger mer under skien enn vanlig skismørning.

Så om du ønsker en god skiopplevelse så må du gå på klassiske smøreski!

God tur!

Viktig ved kjøp av ski: Det viktigste en må tenke på når en skal kjøpe klassiske ski hvis en er turgåer/mosjonist er at skiene skal ha en høyde på 0.2mm ved balansepunktet for å få godt feste. Dette måles ved å legge 55% av den totale kroppsvekten 7 cm bak balansepunktet. En skal da måle en høyde på 0.2mm for optimalt feste.