EU, eller Den europeiske union, ble til gjennom en prosess som startet etter andre verdenskrig. Ideen om å skape en union mellom europeiske land for å hindre fremtidige kriger og fremme økonomisk samarbeid ble lansert av franske politikere som Robert Schuman og Jean Monnet i 1950.

I 1951 ble Det europeiske kull- og stålfellesskap (EKFS) etablert og involverte seks europeiske land: Belgia, Frankrike, Vest-Tyskland, Italia, Luxembourg og Nederland. Formålet var å regulere kull- og stålproduksjonen for å hindre konkurranse og å fremme økonomisk samarbeid.

I 1957 ble Det europeiske økonomiske fellesskap (EEC) og Det europeiske atomenergifellesskap (Euratom) etablert. En videreførte ideen om å skape en union mellom europeiske land og å fremme økonomisk samarbeid. EEC og Euratom ble etablert av seks av de samme landene som EKFS.

I 1993 ble Maastricht-traktaten vedtatt og førte til EU som det vi kjenner i dag med en felles valuta (Euroen) og et felles politisk system for å regulere økonomien og fremme sosial samhørighet. Traktaten etablerte også EUs fire friheter: fri bevegelse for personer, varer, tjenester og kapital.

Siden da har EU utvidet seg til å inkludere flere land og har implementert flere politiske og økonomiske reformer. Målet med EU er fortsatt å fremme fred, stabilitet og økonomisk vekst i Europa, samt å øke samarbeidet mellom landene og å fremme en felles europeisk identitet.