Det begynner å bli en stund siden den 12 . mars 2020 da Norge og verden stengte ned på grunn av koronapandemien. I løpet av de disse årene har det stadig dukket opp nye varianter av viruset. Den første som gav noe bekymring var Delta i år 2021, -deretter fulgte Omicron vinteren 2022 med flere. Viruset blir stadig mer smittsomt, men enn så lengde har det ikke ført til mer alvorlig sykdom. Og selv om det hver 10. time skjer en mutasjon av viruset, så har hele tiden kroppen klart å tilpasse immunforsvaret til de stadig nye variantene. Men dette kan se ut til å endre seg nå. Da varianten JN.1 dukket opp før jul i 2023 skjedde det et paradigmeskifte. Mange tror at pandemien er over for lengst, men det kunne ikke være lengre fra sannheten. Analyser av JN.1 viser en mutasjon hvor smittsomheten nesten er optimalisert. Konsekvensen er at nye mutasjoner som nå sprer seg mest sannsynlig vil være undervarianter av JN.1, -og de nye mutasjonene omgår nå immunforsvaret i stadig større grad for å kunne ta over etter JN.1.

Det er dette en ser nå i grafene under. Det er spesielt KP.2 (undervariant av JN.1) og XDK.1 (undervariant av både BM.1 og JN.1) som nå har den største deltaen (vekstfaktoren).

Men det er en annen underliggende trend som er mer bekymringsfull. Siden nyttår har konsentrasjonen av SARS-CoV-2-viruset i avløpsvannet i statene sunket uke for uke, men den siste målingen viser nå i stedet en økning av viruset i avløpsvannet i de nordøstlige statene. Målinger i avløpsvannet er en ledende indikator og en økning begynner ofte i et utvalg steder først. Dette kan tyde på at en ny bølge av covid er på gang. Og når en analyserer denne nye bølgen så ser en at det er undervarianten KP.2.3 som nå stiger raskt. Om det nå viser seg at KP.2.3 også i tillegg kan gi mer alvorlig sykdom, så kan vi ha et problem…

Oppdatert 25. mai 2024: KP.2.3 er allerede i ferd med å bli erstattet av KP.3…