Siktelsen mot Høiby er en av nyhetssakene som diskuteres mye, – og det med god grunn. Denne nyheten har svært mange aspekter ved seg. Da Norge i sin tid gikk over til et demokrati beholdt Kongen (og monarkiet) i Grunnloven likevel betydelig makt både som utøvende, dømmende og til en viss grad som lovgivende (kontrasignering). Kongen kan benåde hvem han vil etter at dom er falt (Grl §20), men i dette tilfellet vil en lang rettsak kunne føre til omdømmetap for monarkiet. Et mer sannsynlig scenario er nå at Høiby gjennomgår en lang rehabilitering i utlandet (i et land som også har monarki). Han vil da mest sannsynlig ha en helt annen forhandlingsposisjon og kan evt. unngå flere avhør eller forsøke å redusere innholdet i siktelsen. Og snart skjer tronskiftet, og mange vil kunne ha forståelse for at den nye Kongen vil benåde sin «sønn».

Et relatert tema som diskuteres er monarkiets fremtid. Mange følger med på det kommende bryllupet og er svært skeptisk til det som nå skjer. Bla. trekkes bruken av prinsessetittelen frem. I tillegg mener Hans Geelmuyden at det snart er på tide med en folkeavstemming om monarkiets fremtid. Det er lett å tro at dette vil bety noe, men realiteten er at monarkiet ikke kan fjernes ved folkeavstemming. I Grl §121 står det nemlig at Grunnloven ikke kan endres hvis det forandrer denne konstitusjonens ånd. Og forøvrig kan Prinsessen bruke prinsessetittelen så mye hun vil og lage akkurat de etikettene hun vil med monogram på. Hun bryter ingen lov da hun kun står til ansvar ovenfor Kongen (Grl §37).