Tema: Geopolitikk

Den globale maktbalansen er i rask forandring, og verdens stormakter posisjonerer seg for å sikre kontroll over strategisk viktige områder. Dette inkluderer kanaler, stred og andre sjøfartspassasjer som er avgjørende for verdenshandelen. Mange har undret seg over hvorfor president Donald Trump uttrykte interesse for å “ta tilbake” Panamakanalen, kontrollere Grønland, og til og med antyde et tettere samarbeid med Canada – kanskje som en delstat i USA.

Selv om Grønlands rikdom på sjeldne mineraler og dets strategiske militære beliggenhet er viktige faktorer, handler det primært om den stadig viktigere Nordvestpassasjen. Denne passasjen, som åpnes gradvis på grunn av issmelting i Arktis, gir en snarvei mellom USA og Asia. Grønland og Canada ligger på hver sin side av store deler av denne passasjen. Derfor vil den makten som kontrollerer Grønland og Canada også ha kontroll over denne kritiske gjennomfartsåren for fremtidens sjøtransport.

Panamakanalen, en historisk og strategisk viktig kanal

Den samme geopolitiske tankegangen ligger bak USAs ønske om å “ta tilbake” Panamakanalen. Denne kanalen, som ble ferdigstilt i 1914 etter intens amerikansk innsats, var lenge under direkte amerikansk kontroll frem til 1999. Etter å ha blitt overført til Panama, har kanalen vært en viktig åre for global handel, med en årlig gjennomstrømning av skip som transporterer varer verdt milliarder av dollar mellom Atlanterhavet og Stillehavet.

Fordelene ved å kontrollere Panamakanalen er enorme. Den forkorter sjøveien mellom verdenshavene betydelig, og for USA vil en slik kontroll sikre ikke bare militær dominans, men også en sterkere posisjon i verdensøkonomien. Likevel er det økende bekymring over Kinas voksende innflytelse i regionen. Kina har investert tungt i Panama de siste årene, blant annet ved å bygge store havneanlegg og utvikle infrastruktur. Denne tilstedeværelsen utfordrer USAs tradisjonelle maktposisjon i regionen.

En endret geopolitisk strategi

Men hvorfor velger USA en konfronterende linje mot NATO-allierte som Danmark, samtidig som de utfordrer Panamas nasjonale suverenitet? Svaret ligger i en fundamental endring i verdens militære maktbalanse. Tidligere var USAs globale dominans sikret gjennom en massiv flåte av hangarskip, som kunne projisere makt over hele kloden. Denne strategien er imidlertid blitt svekket med fremveksten av hypersoniske missiler fra Kina og Russland. Disse missilene er praktisk talt umulige å stanse med dagens forsvarssystemer, noe som reduserer effektiviteten til hangarskipene drastisk.

Dette har tvunget USA til å endre sin geostrategi. I stedet for å satse på kontroll over de store havområdene, handler det nå om å dominere kritiske sjøfartspassasjer og de omliggende landområdene. Dette sikrer fortsatt dominans over verdenshandelen, selv om det globale maktbildet blir mer fragmentert.

Kontroll over land fremfor hav. En ny virkelighet

Endringen i geopolitisk strategi betyr at kontroll over landområder rundt strategiske gjennomfartsårer – som Panamakanalen, Hormuzstredet og Nordvestpassasjen – blir avgjørende. Dette kan forklare hvorfor Grønland er så attraktivt for USA. Det mest sannsynlige scenariet er at Grønland vil bli en del av USA i fremtiden, muligens som en ny delstat. Dette kan skje gjennom en prosess hvor innbyggerne selv stemmer for en tilslutning, og Danmark får en betydelig økonomisk kompensasjon som en del av avtalen.

På samme måte vil USA sannsynligvis forsøke å sikre Panamakanalen, enten gjennom diplomati eller militær makt. Risikoen for dette øker i takt med Kinas ekspanderende innflytelse i regionen. Kina har blant annet etablert seg som en viktig aktør i Panamas økonomi ved å bygge moderne havner og inngå strategiske avtaler. USA vil derfor kunne bruke makt for å gjenopprette kontroll over denne kritiske handelsåren.

Økte spenninger

I en verden hvor teknologisk utvikling og klimaforandringer stadig endrer maktbalansen, blir kontroll over strategiske kanaler, stred og sjøfartspassasjer stadig viktigere. USA ser nå ut til å satse på en strategi der dominans over landområder erstatter full kontroll over verdenshavene. Dette kan resultere i en rekke politiske og militære konflikter i årene som kommer, og spenningene mellom verdens stormakter vil trolig øke i takt med denne utviklingen.