Versjon 2.0 av borgerlønn (grunninntekt) er basert på 50/50/5-prinsippet. Overordnet betyr dette at alle statens inntekter fordeles slik at 50 % utbetales som borgerlønn og 50 % tildeles offentlig sektor.

Mer detaljert vil statens inntekter bestå av skatter, avgifter og lignende kilder. Den største andelen kommer fra inntektsskatt. Siden inntektene varierer fra år til år, beregnes et 5-årig gjennomsnitt av innkommende midler. Dette gjennomsnittet danner grunnlaget for den årlige fordelingen, hvor totalbeløpet deles likt: 50 % til borgerlønn og 50 % til offentlig sektor.

Fordelen med denne modellen er at alle borgere får større økonomisk og personlig frihet. I tillegg fører fordelingen til en mer rettferdig fordeling av samfunnets ressurser. Det finnes også andre viktige fordeler ved modellen. For eksempel fremmer den effektivitet ved å sette en fast prosentvis øvre grense for størrelsen på offentlig sektor. Videre oppmuntrer modellen til økt kontroll med statens pengebruk og til større demokratisk deltakelse, ettersom hver borger har en egeninteresse i at offentlig sektor drives så effektivt som mulig.

50/50/5-prinsippet fungerer også som en felles plattform på tvers av ideologiske skillelinjer. Politiske partier – enten de er konservative, sosialdemokratiske, liberale eller har en annen retning – kan fortsatt fremme sin politikk oppå dette grunnsystemet for borgerlønn. Partimangfoldet vil dermed bevares, samtidig som partier som støtter prinsippet, kan dra gjensidig nytte av hverandre i valgkampen gjennom en felles forståelse av økonomisk fordeling og samfunnsansvar.