Den franske revolusjonen

Den franske revolusjonen var en serie hendelser som fant sted i Frankrike mellom 1789 og 1799. Det var en tid med store sosiale, økonomiske og politiske endringer som førte til et nytt samfunn og en ny regjering. Revolusjonen begynte med at adelen og kirken nektet å bidra til å dekke statens gjeld, -noe som førte til økte skatter for vanlige folk. Dette skapte vrede blant befolkningen som begynte å kreve reformer.

I 1789 samlet Stortinget seg for å revidere landets lover og skape en ny forfatning. Dette førte til en konflikt mellom adelen og kirken på den ene siden og folket på den andre. Adelen og kirken ønsket å beholde sine privilegier mens vanlige folk ønsket mer makt. Revolusjonen eskalerte da folket i juli 1789 stormet Bastillen som var et fengsel i Paris. Dette ble sett på som et symbol på opprør mot den gamle ordenen og begynnelsen på revolusjonen.

Etter stormingen av Bastillen ble det gjennomført flere reformer hvor adelens privilegier ble avskaffet og en ny forfatning ble laget. Dette førte til at kongen ble fratatt makten og at Frankrike ble erklært som en republikk. Revolusjonen fortsatte å eskalere og flere radikale reformer ble gjennomført, -blant annet ble klostrene avskaffet og nytt skattesystem ble innført.

I 1793 ble kongen henrettet og det ble innført en «Terror» der mange adelige og kirkelige ledere ble henrettet. Revolusjonen førte også til krig mot andre europeiske land, -land som ønsket å hindre spredning av revolusjonære ideer.

I 1799 ble revolusjonen slått ned av general Napoléon Bonaparte som tok makten og etablerte seg som keiser. Selv om revolusjonen førte til mye blodbad og kaos, førte det også til store endringer i Frankrike og i Europa. En fikk økt demokrati, likhet og frihet samt avskaffet adelens privilegier. Revolusjonen inspirerte også andre nasjoner til å kjempe for sine egne reformer og uavhengighet.