Kategori: Geopolitikk

Det geostrategiske styrkekartet viser styrkeforholdet mellom supermaktene. Selv om det er OSINT-basert med de begrensningene det innebærer, så gir den unike fremstillingen raskt et helhetsbilde da det analyserer hele 62 forskjellige geostrategiske vektorer. Tykkelsen på strekene angir estimert betydning. En kort forklaring står over strekene. Vektorene er gruppert i fem kategorier: military, hybrid, deceptive, religious og organized crimes.

Kategoriseringen er en følge av den førende underliggende historiske konteksten for hvert land.

China: The Warring States period (475–221 BCE) era in ancient Chinese history (near-constant warfare among rival states, Sun Tzu The Art of War…). Deceptive vectors.

USA (The West): The post-colonial age since 1945 (decolonization, global institutions, the Vietnam war, Iraq wars, petrodollar…). Military/hybrid vectors.

Russia: Military history from late 9th century (Kievan Rus) . (Mongol invasion, war against Grand Duchy of Lithuania, Crown of the Kingdom of Poland, Sweden, Ottoman Empire, Prussia, France (Napoleonic wars), Crimean war, WW I, WW II, Ukraine…). Military vectors.

De overnasjonale nettverkene er plassert nederst. Disse nettverkene opererer på tvers av regimene og utnytter de globale geostrategiske mulighetene. Den geopolitiske påvirkningskraften er betydelig.

For mer informasjon om disse nettverkene kan boken Autocracy, Inc. av Anne Applebaum anbefales (selv om hun viser noe mangelfull forståelse av den geopolitiske kompleksiteten).