Fra starten av 800-tallet utviklet Norge seg gradvis seg til et land. I løpet av middelalderen ble Norge styrket som nasjon gjennom økende handel og kontakt med Europa, samt gjennom kristning og bygging av klostre og kirker. På 1300-tallet ble Norge underlagt den danske kongen, men beholdt en del av sin egen politiske struktur, som inkluderte en egen høvding og lagting.

I løpet av 1400- og 1500-tallet ble Norge stadig mer avhengig av Danmark, – og var en del av Kalmarunionen, en union mellom Danmark, Norge og Sverige under en felles konge. På 1600-tallet ble Norge angrepet av Sverige flere ganger, og i 1660 ble Norge tapt til Sverige i en krig. I 1720 ble Norge igjen underlagt Danmark etter den såkalte «Freden i Kiel».

Selv om Norge var en del av Kalmarunionen og senere underlagt Danmark og Sverige, beholdt landet en del av sin egen kultur og historie. Dette inkluderte tradisjoner som vikingferdene og sagalitteraturen, som bidro til å forme den nasjonale identiteten i Norge.

I løpet av 1700-tallet var det en økning i nasjonal bevissthet i Norge, og flere personer begynte å argumentere for Norges uavhengighet. Denne nasjonalismen ble styrket av den franske revolusjonen og Napoleonskrigene, som førte til økt selvstendighet i Europa.

I 1814 ble Norge tapt til Sverige etter Napoleonskrigene, men fikk beholde sin egen lovgivning, konge og regjering. Dette ble kjent som «personalunionen» mellom Norge og Sverige. Selv om Norge var en del av Sverige, fortsatte nasjonalismen å vokse, og flere begynte å kreve full uavhengighet.

I 1884 ble Venstrepartiet, som støttet full uavhengighet for Norge, valgt inn i Stortinget. Deres økende innflytelse førte til at det ble holdt flere folkeavstemninger om Norges status i unionen med Sverige. Resultatene viste at majoriteten av befolkningen ønsket full uavhengighet.

I 1905 skjedde det endelige skillet mellom Norge og Sverige, og Norge ble en uavhengig nasjon. Dette ble gjort ved at kong Oscar II av Sverige, etter press fra Stortinget og befolkning, godtok Norges krav om uavhengighet. Dette førte til at Norge fikk sin egen regjering og egen lovgivning, og at Stortinget ble den høyeste myndigheten i landet.

Etter at Norge ble en uavhengig nasjon, ble det gjort flere endringer for å styrke den nasjonale identiteten. Dette inkluderte å utvikle en egen norsk kultur og å fremme nasjonale verdier. Det ble også gjort tiltak for å øke økonomisk selvstendighet, som å bygge opp en egen flåte og å utvikle næringer som fiskeri og skogbruk.

I løpet av de neste tiårene, Norge vokste som nasjon, med økning i befolkningen, økonomisk vekst og økt deltakelse i internasjonal politikk. I 1913 ble Norge medlem av FN og i 1949 ble Norge medlem av NATO. Norge har også vært en sentral aktør i internasjonal humanitær hjelp og utvikling.