Grunnloven er den øverste rettskilden i Norge. Og det er § 100 som fastsetter de overordnede rammene for ytringsfriheten i Norge. Det er svært viktig å aldri glemme at for norske borgere har lovteksten i Grunnloven forrang over alle lover og forskrifter i Norge. Også forrang over alle andre internasjonale lover som eksempelvis Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 10 samt alle FN-konvensjonene.

Grunnloven utgjør en skriftlig samfunnskontrakt mellom styrende og styrte. Og Grunnloven er den absolutt viktigste lovteksten for hvordan Norge skal styres. Men det forutsetter at lovteksten er skrevet på en slik måte at den ikke svekker balansen mellom de styrende og de styrte. Men det er nettopp det som har skjedd, -og skjer i stadig økende grad.

Men dette forekommer ikke bare i Norge. Det har vært et problem for overnasjonale aktører at grunnloven i mange land legger begrensninger på handlingsrommet de har innad i andre land. Multinasjonale selskaper, private- og andre overnasjonale organisasjoner samt stater benytter seg derfor av en strategi som indirekte gir de påvirkningsmulighet på det nasjonale lovverket. Dette skjer primært gjennom lobbyvirksomhet og ved å støtte premissleverandører som eksempelvis betydningsfulle forskningsmiljøer og stiftelser. Dette har pågått i svært mange år.

Strategien er å svekke lovtekster så høyt opp i det nasjonale lovhierarkiet som mulig, og da primært å få igjennom grunnlovsreformer som tilsynelatende er harmløse. Dette skjedde i september 2004 i Norge da paragraf 100 ble betydelig endret, -og konsekvensen av endringen begynner nå å få alvorlige konsekvenser for ytringsfriheten.

En svekkelse av borgernes ytringsfrihet i Grunnloven § 100 gjør at ytringsfriheten i praksis ikke lenger er beskyttet av Grunnloven, men nå i stor grad reguleres av underliggende lover og forskrifter. Og en kan nå også relativt enkelt vedta nye svært innskrenkende paragrafer eller legge til flere innskrenkninger i allerede eksisterende paragrafer. Et konkret eksempel er straffeloven § 185. Hatefulle ytringer. Tidligere var det svært vanskelig å få noen dømt for hatefulle ytringer, men grunnlovsreformen i 2004 gjør nå at § 185 er svært anvendelige for å straffeforfølge enhver borger med den hensikt å kneble ytringsfriheten. Det har etter hvert blitt mange eksempler på også andre ytringsinnskrenkende paragrafer for andre samfunnsområder som også er offer for grunnlovsreformen i 2004.

Til sammenlikning verdsetter den amerikanske grunnloven(The Constitution of the United States) borgernes ytringsfrihet som det absolutt aller viktigste for et demokrati. Borgernes ytringsfrihet fastsettes i det aller første grunnlovstillegget (Amendment I.) av ti tillegg (Bill of Rights) som primært ble laget for å ivareta individuelle borgers rettigheter. Det første grunnlovstillegget (Amendment I.) inneholder ikke en svekkelse av ytringsfriheten ved å åpne for innskrenking av ytringsfriheten i underliggende lover og forskrifter.

En av svekkelsene av den norske Grunnloven kommer tydelig frem ved å sammenlikne versjoner av ytringsparagrafen. Under vises originaltekst i Grunnloven §100 tredje ledd av 17. mai 1814:

Frimodige Yttringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte.

I september 2004 ble bl.a. denne endringen vedtatt:

Frimodige ytringer om statsstyret og hvilken som helst annen gjenstand er tillatt for enhver. Det kan bare settes klart definerte grenser for denne rett der særlig tungtveiende hensyn gjør det forsvarlig holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelser.

Som en kan se her så legges følgende føring inn: «…klart definerte grenser for denne rett der særlig tungtveiende hensyn…»

Ytringslovens tragiske hemmelighet er hvordan en nå relativ lett kan endre de klart definerte grensene grunnet tungveiende hensyn eller fastsette rettslig ansvar i underliggende lov. Lover og forskrifter som betydelig innskrenker ytringsfriheten har etter 2004 vært mye enklere å få vedtatt da nye lovforslag kun trenger å følge normal saksgang.

Hvis en virkelig ønsker å få fortgang i kneblingen av ytringsfriheten fremover, er det spesielt en «utsatt» gruppe en bør skyve foran seg, -lobbyistene. En kan da legge til følgende lovtekst i straffeloven § 185 annet ledd bokstav f for å regulere ringeakt (mangel på respekt) overfor denne gruppen…

f. nedsatte evne til å fremme ytringsfriheten i sin lobbyvirksomhet